histlogo.gif (87866 bytes)

 

Velkommen til Siljan Historielag!

St.Hans 2006 på Gorningen



Vi er en forening med flere hovedaktiviteter, som bl.a. er:

Pilspiss fra Sporevann

Hva har Siljan historielag bidratt med? Presentasjon av laget: Se Fortid og framtid i Siljan.

Ønsker du å støtte Siljan historielag? Se innmelding.

 

Damstua og Båthuset.

 


Damstua ved Gorningen er restaurert av ei gruppe pensjonister fra Austad/Kiste, og drives fra 2005 av laget. Interiøret er tilbakeført det originale, med en tømmervegg synlig. Bildemontasjer fra fløtning og den sosiale organisering i skog og land viser viktig 1900-tall historie fra Siljan. Stua kan leies av interesserte, og rommer opptil 15-16 personer. Passer til mindre grupper. Atmosfæren er særprega og intim. Inngår i Gorning-prosjektet, som innebærer en langsiktig satsing på hele området rundt Gorningdammen. Ved leie, styrker du også lagets driftsbudsjett. For spørsmål om leie, se utleie Damstua.

Laget arrangerer uformelle treff for alle interesserte høst og vår i Damstua. Åpent mellom kl.18 og 21 på onsdager. Kaffi, prat og gjerne et tema. Neste treff se Damstuetreff

Båthuset har vært under ombygging, og er nå ferdig. Huset på ca 70 m2 er delt i to plan, og utgjør et potensiale for utleie til større grupper. Stedet blir nå den framtidige base for historielagets virksomhet.

 

Kulturspor i Gorningen/Laksjø-området.

 

Gorningen

Badeplassen ved Gorningdammen kan også danne utgangspunktet for en allsidig reise i Siljan-kulturen. Gorningen innbyr til padling i rolige omgivelser. Her kan du dra til eventyrøya, leite fram nedlagte boplasser, gli under Børja-platået sitt dramatiske stup, telte på Kjølnes etc. Særdeles familievennlig rekreasjon og opplevelse. Se bildet ovenfor.

Børja er bare 15 min gange unna, bygdas ubestridte (?) bygdeborg, med synlig mur ved inngangen. Jernaldermennesket gikk også hit ut, men vet vi egentlig hvorfor? Se Børja

Se undersøkelse i Tangen området.

Stokkebåten ble funnet i Lauv, rett nedenfor Gorningdammen. Hit går merka sti. Se Lauvbåten

Eikhaugen på Austad inneholder rester av to store gravhauger. Her er info om ytterligere fire hauger like ved. Se Eikhaugen

Dammen er i seg sjøl verdt et skue. Den handhogne muren vitner om godt håndtverk, og er imponerende sett nedenfra. Se Gorningdammen.

Stien til Moholt Verk er på ca 5 km, og kan anbefales. En eldre Gorningdam var i sin tid også reservoar for stangjernshammeren på Moholt. Her har gått jernverksfolk før vår tid!

Finsrudsdaga passeres på denne turen. Her ligger bygdas eneste rest av oppgangssag, - to store fundamenter av gråstein. Kommunevåpenet er henta fra det store sagbladet som lå her.

Turstier i Siljan.

 

 

 

Tidligere Grorud leirskole danner utgangspunkt for to merka løyper: Den ene går over Kastet til Borgen i Lardal. Den andre går til det fraflytta Romsdalen, som ei rundløype, se kart. Det er dessuten merka traktorvei fra Slettestrand på Grorudveien 1 km opp til Elgsdalen. Der finnes to synlige fangstgraver for elg og ei tavle.

I Opdalen er merka ei turløype fra Rustad over Slettekoll og Avsøla fram til Grønland. Dessuten god sti fra Rekadalen opp til utsiktspunktet Søntvedtkollen. Det står info-tavle på Rustad ved hulvei og gravområdet fra jernalder.


Seterstigen til Prestegårdsseter er merka fra sandtaket ved Roligheten. Den går over Stærte, Storekarv og Bikjeskarv i flott turområde nær Snurråsen.

Fra Rønningane på Øverbø er hesteveien opp mot Brånaskottet rydda og merka. Her passeres offerstein og gravhaug. Videre kan du gå sti til Mælakollen, eller fortsette den gamle heiveien til Steinsholt i Lardal. (Denne er for tida under gjenrydding ved Sandbrekkene. Lardalssida skal være grei å finne)

Gamleveien mot Odd-bakken er merka fra krysningspunktet før vanntårnet. Her finnes flere åsrøyser fra bronsealder/eldre jernalder.

Fra Gorningdammen går merka løype til Moholt verk.

Ønsker du å være med på løypedugnad, kontakt Tore Fagertun, tlf. 35 94 08 38

 

Stokkebåten fra Siljan

 

Stokkebåten fra Lauv etter ca 70 års tørking på land.

 

En fint formet båt av ei kløyvd kjempe-eik ble funnet rundt 1930 i det lille vannet Lauv. Dette skjedde under rensken etter brøtningen om våren. En flom hadde fått båten til å stikke opp gjennom et torvflak. Det ble gjort et hogg med øks for å teste veden. Den var fast. Altså var båten fint bevart i et lufttett lag. Dermed ble båten tatt opp på land. Men da begynte også forfallet. Historielaget daterte seinere båten til ca 240 e.kr. ved innsending til c14 analyse, dvs helt tilbake til eldre jernalder/yngre romertid!

Siljan markerte seg dermed som en interessant jernalderbygd. Se Stokkebåten fra Siljan.

 

Ingrid Ystgaard intervjues på bygdeborgen.


Børja-prosjektet 2004.

Den eneste registrerte bygdeborg i Siljan heter Børja, og ligger på ei halvøy ut i Gorningen. Det tar ca 20 min. å gå fra Gorningdammen på fint rydda sti ut dit. Omgivelsene er dramatiske, med stup ut i vannet.

Vi daterte muren til anlegget i et prosjekt sammen med Kulturhistorisk Museum v/Ingrid Ystgaard. Sotlaget under steinene tilsier sannsynlig anlegging av mur rundt 545-655 e.kr. – dvs. til overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Altså en ny spennende dokumentasjon fra jernalder i vårt vassdrag! Samtidig åpner det seg nye spørsmål om maktforhold og sosial organisering. Se Børja-rapporten og Bygdeborgen i Siljan

 

Grorud med kapell fra 2.v.krig og jernalderlokaliteter.

 

Arkeologisk registrering på Grorud

I nov. 2005 ble det gjennomført arkeologisk registrering på Grorud i forbindelse med ny reguleringsplan for området. For første gang oppdages jernalderspor på Grorud – nemlig to synlige gravhauger. Begge er i bakgrunnen på dette bildet. Dessuten registreres tjæremile og rydningsrøyser. Se Grorud-rapporten.




 

Fra Spornes 2005, den forsvunne gård ved Sporevann

Turgruppa

Siljan historielag arrangerer hvert år turer i nærområdet. Disse er blitt viktige nettsverksarenaer. Dessuten blir du kanskje enda bedre kjent i vår mangfoldige natur. Ikke alle steder er like lette å finne fram til…

Kulturhistorie er en ekstra opplevelse, i tillegg til prat og kaffibål, så sant dette er mulig. Flere og flere barnefamilier oppdager også denne muligheten Det utdeles fra i år diplom til barn som gjennomfører turene. Turene er åpne for alle interesserte, så bare bli med! Medlemmer får tilsendt turprogram. Se bilder fra turene.

 

Bilder fra turene

Fellestur med STT i mai 2006. Her fra 1700tall-plassen Kollen. Samling på tunet , guiding ved Kjell Ekornrød. Mange nye oppdaget Romsdalen og kulturstien.
 

Rast på Mælakollen, med STT i mai 2005. Et av Siljans beste utsiktspunkter. Flott atkomst, familievennlig. Sti fra Brånaskottet/ferista på riksveien.

Ved Bikja, kjent formasjon på seterstigen til Prestegårdsseter. Oktober 2006


Gunnar Omholt forteller historier fra Skauane. Grønnkollen 2004
 

Kryssing av hovedelva. Fra Sporevann rundt i 2005


På Milemoen I Opdalen 2004. Unge Opdølinger på hjemmebane. Turen fra Hogstad kraft gikk deretter til dyregravene og Synken.
 

Fornminner på Rustad i Opdalen.


Denne tavla står ved den største gravhaugen ut mot sandtaket på Rustad. Den viser til registrering av i alt 8 hauger, en gravrøys og en hulvei i den samme terrengformasjonen. Markert sti ved bilvei.

 

Fornminner på Austad.


Denne tavla står ved Eikhaugen på Austad. Den viser til seks registrerte gravhauger og en hulvei i samme terrengformasjon- med utsikt både mot jordbruk og vassdrag.

Anlegget bør også sees i sammenheng med funnet av gullringene fra eldre jernalder. Ringene viser til både prestisje i lokalmiljøet og handelskontakt mot romerriket. Sammen med funnet av Lauvbåten fra 200 tallet på Austad-sida og bygdeborgen i Gorningen må en kunne antyde vassdraget som livsnerve for jernaldersamfunnet.

Funnene bekrefter ikke bare landbruk og bosetting, men også høy grad av samfunnsorganisasjon i fasene ned mot kristi fødsel.


Arkeolog Christer Tonning med GPS og jordspyd registrerer gravfelt på Holte.

 

Kulturspor i Siljan.


 

I 1999/2000 foregikk ”Prosjekt kulturminner i Siljan” som et ledd i Områdetiltak Siljan. Her var historielaget en sterk pådriver, i et samarbeid med fylkesmannens landbruksavdeling og fire andre foreninger i bygda. Om lag 900 kulturspor ble registrert. Se Oversikt kulturminner. Mye av stoffet presenteres også i boka Kult, makt og ære i Siljan.

I 2003 gjennomførte Telemark fylkeskommune sammen med Siljan historielag en registrering av bygdas automatisk fredete fornminner. Dette ble gjort i kjølvannet av lagets registrering av i alt 900 kulturrminner. Anlegg fra før reformasjonen er aldri tidligere systematisk nedtegnet, da disse aldri ble lagt inn i kommunens øko-kart. Således er det tidligere hvite felt Siljan for første gang kommet inn på det offisielle historiske kartverk! Rapporten er offentlig, og kan brukes bl.a. av forskning, skole, kommuneforvaltning, privat forvaltning og lokalmiljø for øvrig. Prosjektet var et pionerprosjekt, som seinere er kopiert i andre Telemarkskommuner. Vi ønsker deg lykke til med oppdagelser og evt. forskningsoppgaver.

Se Registreringsrapport fra 2003


 

Fra Skrim til Farris

 


Dette er siste bok av serien ”Fra Skrim til Farris” utgitt av Siljan historielag.

 

Disse er utgitt:

I     Fløtning og skogsdrift i vårt århundre 1990     Utsolgt

II    Arbeid, hvile, gjerning, hjem 1992                 Kr.150.-

III   Grorud kapell 50 år 1994                             Utsolgt

IV    Utferd og ufred 1995                                 Kr.150.-

V     Vel blåst i 50 år  2002                                Selges av korpset

VI    Kult, makt og ære i Siljan 2002                    Kr.220.-

I tillegg selges boka Stokkebåter 2005                  Kr.300.-

 

Bøkene kan kjøpes på kommunens servicekontor eller her. De utsolgte bøker kan lånes på Siljan bibliotek, Øverbøstua.

 

Pollenanalyser i Siljan

 

Helge Høeg og Tore Fagertun tar ut myrsøyle på Saga

 

 

Siljan historielag har inngått avtale med pollenanalytiker Helge Høeg om pollenanalyse i Siljan. Det ble høsten 2004 tatt ut tre myrprøver fra ulike lokaliteter med sannsynlighet for tidlige kulturspor i bygda: Fra Saga i sentrum, Holt, og på Øverbøseter. Myrprøvene tas helt til bunn av uberørte myrer, nær beite/dyrkingsarealer. Ørsmå pollen vil avsløre menneskenes påvirkning av naturen. Vi kan derved høste eksakt kunnskap om lokal innføring av beitedyr, korndyrking og bosetting helt tilbake til steinalder – om en er heldig.

Prosjektet er støttet av Siljan bondelag med 1000 kr. Resultater vil inngå i bokprosjekt og utstilling på Båthuset.

 

Damstuetreff

Neste Damstuetreff ser du her.

Se muligheten for å leie Damstua.

 

Partnerskapsavtale med Siljan ungdomsskole

 

Siljan ungdomsskole deltar i Børjaprosjektet 2004

 

Siljan historielag har høsten 2006 gjort en bindende avtale om samarbeid med nåværende 8.klasse på ungdomsskolen i bygda, med varighet 3 år. Dette innebærer økte muligheter for utveksling av kunnskap og styrking av identitet for hele Siljan. Det legges opp til visning av resultatene på slutten av hvert skoleår. Båthuset blir lagets tilbud til lokaler.

Se partnerskapsavtale

 


Siljanfløterne som pionerer i fagbevegelsen

 

Fløtergjeng på Søllandseterdammen

 

Siljan har rundt 300 års tradisjon med organisert tømmerfløtning i historisk tid. Fra begynnelsen av 1900tallet sto slemdølingene i spissen for organisasjonsretten i skogbruket. Dette er historie som viser at et lite sted kan påvirke nasjonale bevegelser.

Damstua ved Gorningen inneholder montasjer fra denne historie – i et autentisk miljø. Her foreligger ytterligere dokumentasjon på organisasjonsarbeidet i Siljan og Vestfold. Se også Fløterne og organisasjonsrett og Historien om Ole A.Kiste

 

Amatørfotograf fra Grorud , bilder fra 1913 – ca 1920

 

Skogsarbeid på gamlemåten – med svans og øks

Ole Romsdalen var født og oppvokst i Romsdalen. Gården ble nedlagt i 1945. På egen hånd lærte han seg framkalling, og utførte dette i potetkjelleren. Bildene er unike i den forstand at de viser hverdagsmiljøet i ei utpreget skogsbygd før maskinenes inntog. Bruk av fotstier, kun manuelt arbeid, sterke religiøse nettverk - med nøyaktighet har Ole skildret viktige deler av samfunnet. Fraværende er selvsagt bevegelige motiver, pga teknikken med lang lukkertid. Utstyret som Ole benyttet, er forært historielaget. Glassplatene er oppbevart på Telemark Museum.

Et utvalg av bildene er publisert i boka Siljanbilder. Se fotograf Ole Romsdalen og bilder av Ole Romsdalen.

 

Kokegroper på Bakkane.


Arkeolog Jostein Bergstøl redegjør for utgravingene på Bakkane syd. Feltet er nå utlagt som boligfeltet Bakkaneriset. Det ble avdekket rydningsrøyser i terrasseform, og kokegroper på området, som ligger rett ved skolens første gapahuk. Kokegropene kan være spor etter samlingssteder ved særskilte begivenheter, der matlaging i grop var en ingrediens.

I tillegg har det vært bosetting i førhistorisk tid i nærheten. Laget var med å arrangerte en visning for publikum, der ei kokegrop ble rekonstruert. Et lammelår ble fortært utpå kvelden, i skinnet fra et sort bål. Stemningsfullt! Dateringer og rapport som kommer vil avsløre bruksfasene. Uansett er dette spennende begivenheter for Siljan og Grenland!

 

Gorningdammen.

Like ved Damstua og Båthuset ligger den mektige Gorningdammen.

Den er et mesterverk i gråstein, alt utført som håndarbeid. Bygget som dam for Kiste kraftstasjon, med utløp for tømmerfløtning. Forsterket i nyere tid med armert betong. Turstien til Moholt verk passerer brua.